Hvordan virker sentrifugalpumper?

Sentrifugalpumper en av de vanligste maskinene i det industrielle landskapet. Teknologien baserer seg på to sentrale komponenter: en impeller og et spiralhus, som inneholder impelleren og den innkapslede væsken.

Pumpene er tilgjengelige i en lang rekke størrelser. I kommunale vannapplikasjoner kan aksiale sentrifugalpumper være svært store, mens de kan være små og kompakte i husholdningssystemer.

Grunnleggende om hvordan de virker

Væsken kommer inn i pumpen gjennom et innløp som er plassert midt på impelleren, eller “sugeøyet”. Friksjon mellom væsken og den roterende impellerens overflate får væsken til å rotere. Deretter gjør sentrifugalkraften at rotasjonsvæsken kastes til utsiden av impelleren. Det er dette fenomenet som gjør at objekter sirkulerer rundt et midtpunkt for å bevege seg bort fra midten. Det er slik væsken får kinetisk energi.

Den energimengden som tilføres til væsken er avhengig av tre faktorer: væskens tetthet, impellerens rotasjonshastighet og impellerens diameter.

Fra impelleren slippes væsken inn i kammeret i spiralhuset, ledes til utløpet og til slutt inn i systemet.

Pumpen er utformet for høye gjennomløpshastigheter med lavt trykk. Utformingen skaper også et pulsfritt gjennomløp som gjør de godt egnet til kontinuerlige pumpeoppgaver.

En vanlig misforståelse er at bladene på impelleren er krummet for at væsken skal kunne beveges ved at den fanges og skyves gjennom pumpen. I realiteten er formålet med bladene å lede væsken over det glattest mulige løpet mens den flyter gjennom pumpen. Blader med bakoverkrumming hjelper for eksempel med å stabilisere strømningstilstander ved høye hastigheter og redusere kravene som settes til pumpens motor. Derfor er det mulig å tolke en impellers korrekte rotasjon ved å se på bladenes krumming.